Prosjekthistorier

Vi ber om at de huskar på bloggen med prosjekthistorier frå heile fylket!
Vellukka og sluttførte prosjekt - prosjekt i arbeid - nye prosjekt - prosjekt som burde vore sett i gang
osv...

Først ute:

Prosjekt Opplevelseslandskap - Kaupanger Hovedgård

Våren 2013 ble prosjektet Opplevelseslandskap – Kaupanger Hovedgård tildelt 328 000 kr fra Norsk Kulturminnefond. Prosjektet er forankret i skjøtselsplanen for Kaupanger Hovedgård, utarbeidet av landskapsarkitekt Gyril Fimreite, som ble ferdigstilt i september 2012. Planen peker ut tiltak i tråd med forvaltningsplanen for de fredete arealene rundt Kaupanger Hovedgård, der hovedmålet er en tilbakeføring av landskapet til slåtte- og beiteareal slik området kan ha framstått i perioden 1850-1960. Vårt prosjekt tar for seg en del av de foreslåtte tiltakene fra skjøtselsplanen, nærmere bestemt opparbeiding av parkmessig areal langs Kaupangerelvi, der opplevelser for allmennheten står sterkt i fokus.

 

I 2003 fredet Riksantikvaren Kaupanger Hovedgård. Fredningen innbefatter også ett av landets største områdefredninger av private enkelteiendommer.
Kaupanger Hovedgård er, og har i over 300 år, vært eid av familien Knagenhjelm.
I forbindelse med fredningen uttalte Riksantikvaren at Kaupanger Hovedgård sammen med Kaupanger stavkirke er et unikt kulturmiljø i Norge.

Områdefredningen dekker et areal på 295 daa, som også omfatter den eneste middelalderbyen i Sogn og Fjordane, samt rester etter over 2000 år med jordbruksaktiviteter og over 500 år med sagbruksaktiviteter. I 2008 utarbeidet Riksantikvaren forvaltningsplan for området. I 2011 ble det opprettet en referansegruppe bestående av Kaupanger Hovedgård, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Referansegruppen skal bistå eier i arbeidet med istandsetting av kulturlandskapet.

I 2012 ble dette fulgt opp med en skjøtselsplan som viderefører forvaltningsplanen med forslag til konkrete tiltak. Riksantikvaren har finansiert både forvaltnings- og skjøtselsplanen.

Bakgrunnen for forvaltnings- og skjøtselsplanene er at jordbruksdriften på Kaupanger Hovedgård tok slutt rundt 1960, da store deler av innmarken ble leid ut til Statens skogfrøverk som bruker området til frøproduksjon for gran.

Samtidig ble det under fredningsarbeidet tydelig at det var et behov for å komme frem til en felles enighet mellom kulturminneforvaltningen og eier om hvordan kulturlandskapet rundt Kaupanger Hovedgård og Kaupanger stavkirke skulle driftes dersom skogfrøverket avviklet sitt engasjement i Kaupanger og det ble igangsatt ny jordbruksdrift. Det bærende prinsippet i forvaltningsplanen er at alle tiltak tar utgangspunkt i et ideallandskap, her definert ut fra hvordan Kaupanger Hovedgård så ut i perioden 1850-1960.

I 2008 ble det på nytt startet med jordbruksaktiviteter på Kaupanger Hovedgård.

I første omgang ved bruk av ammegeiter og manuell rydding av de områdene som ikke er bortleid til Statens skogfrøverk. Pr. dato beiter geitene på 50 daa og det er lagt ned anslagsvis 4500 timer med egeninnsats.

Prosjektet

Prosjektet gjelder arealer langs Kaupangerelvi som har spesiell kulturhistorisk interesse og er definert som sårbare områder av Riksantikvaren. Samtidig inngår området i en egen parkplan som i dag er delvis tilrettelagt for publikum gjennom en kultursti.

Formålet med prosjektet er å opparbeide disse områdene til parkareal på en måte som ivaretar de store biologiske og kulturhistoriske verdiene. Samtidig er målet at allmennheten skal sikres tilgang til det som er en av de mest enestående private eiendommene i Norge.

Området har også særlig verdi fordi det ikke har vært tilplantet med gran. Potensialet for at artsbanken her ligger bevart med arter som var del av det gamle beite og slåttelandskapet er derfor større i dette området enn i områdene som i dag er del av granfrøplantasjen. Tiltak i dette området vil dermed også ha betydning for videre spredning til områder der den naturlige artsbanken kan ha gått tapt.

Initiativtakerne

I 2008 ble bedriften Knaken etablert. Knaken er eid og drevet av Trude og Christoffer Knagenhjelm, som begge er arkeologer. Christoffer Knagenhjelm er sønn av nåværende eier, Christen Knagenhjelm, og forpakter de arealene som prosjektet gjelder.

Den sentrale bedriftsideen bak Knaken er i praksis å utøve kulturminnevern gjennom bruk. Dette blir gjort på tre måter; bruk av bygninger og landskap i forbindelse med matservering, historieformidling og landbruk. Knaken har tidligere bidratt til restaurering og istandsetting av både bygnings- og kulturlandskap på Kaupanger Hovedgård. Dette har bl.a. skapt begeistring hos Riksantikvaren, som et eksempel på hvordan kulturminner kan skape verdier i samfunnet. http://www.sognavis.no/lokale_nyhende/article6098280.ece